Av og til kan ei enkelt bok velte et helt Mammut-salg. Jeg slenger «En ekte gutt» tilbake på barnebokpallen med en sånn kraft at to mødre, to dødre (tydeligvis hjemme fra skolen i dag) og to innleide ryddehjelper skvetter. Tilfreds ser jeg at «En ekte gutt» velter stabelen med «En ekte jente». Jeg ingorerer impulsen til å rydde etter meg (som det høver seg for en ekte – ja, du vet), og marsjerer ut. «Ytringsfrihet», mumler jeg for å roe ned meg sjøl. YTRINGSANSVAR!, roper noe i meg tilbake. Ytringa som svar og ansvar henger med meg langt inn i arbeidet når jeg kommer hjem. Og jo da, jeg finner begge hos litteraturteoretikerne mine. Jeg gjør det.
Ellers elsker jeg denne enkle anmeldelsen av de to overnevnte barnebøkene. «Det mest spennende med denne utgivelsen er etter min mening hullet i midten.» Haha!
leirfivel 