Luke 20: Ei bok jeg har lest

Da det blei desembermørkt i fjor, trengte jeg ei bok som kunne smelle litt. Jeg trudde ikke det skulle bli Édouard Louis' essaybok Hvem drepte faren min. Jeg hadde ikke lest noe av forfatteren tidligere, men jeg hadde lest litt om han. Basert på det jeg hadde lest, trudde jeg (smått fordomsfull og full til …

Luke 16: Hvorfor det ikke heter effektmålparagrafen i skolen

Jeg har ikke lært så mange nye ord den siste måneden, men jeg har lært en helt ny måte å bruke noen gamle på. Noen – og dette er viktig å si: dette er ikke sjefene mine eller sjefenes sjef! – har forskjøvet betydninga til ord jeg har et tydelig forhold til, som formål og …

Luke 6: Hver stemme teller

Ti sekunder etter at jeg oppdager det sjøl, ringer ungen min: Joe Biden har vunnet! Han skal slippe å bli femten år før det blir maktskifte i USA. Han skal få lære å elske den amerikanske populærkulturen eller avsky den amerikanske kapitalismen uten at presidenten twitrer et hat som overskygger alt. Han kommer til å …

Kuk! Neida.

Før var de samtalene jeg hadde med ungen min om kjønn, ganske enkle. Vi var skjønt enige om at det ikke finnes jentefarger og gutteleiker, og så fant vi på tåpelige ting som kunne skje med de som brøt kjønnsreglene. Hvis en gutt gikk i rosa, ville han få hale. Hvis ei jente sparka fotball, …

Den motkulturelle kapitalen

Jeg er overbevist om at vi lever i et samfunn der sosial ulikhet og klasse spiller en rolle for livsvilkårene våre. Jeg leser det i artikler og ut av tabeller i samfunnsforskninga, jeg ser det på gata der jeg bor, jeg hører det når elevene mine snakker, og jeg kjenner det nesten fysisk på kroppen …

I kassa på Rimi

Det er jo det vi har hørt hele livet. Av lærerne på ungdomsskolen og sånt. At hvis vi ikke følger med og gjør det vi skal, så havner vi i kassa på Rimi. Jeg snakker med en av klassene mine om hvordan de ser på folk som har ulike jobber, og replikken over faller bare …

Alf Prøysen og e/je/jeg

Da jeg var elleve, flytta jeg fra en sauegård i ei fjellbygd i Trøndelag til skoger og kornåkrer og storfe på Hedmarken. Pappa hadde fått jobb på en av de største gårdene i kommunen vi flytta til, og jeg begynte på en barneskole som var mye større enn den jeg kom fra, men som likevel …

Mål: sjutusenfemhundre

Jeg veit ett og annet om absurde måltall. Jeg jobber i skolen, en institusjon som skal tallfeste danning. Men politiets årlige mål for hvor mange som skal vises ut av Norge, er uten sammenlikning de mest groteske måltalla jeg har hørt om. I år skal 7500 mennesker sendes ut. Det har vi bestemt på forhånd. …

Berlin, sommeren 2018

Im Zug Jeg spør en mann om jeg skal hjelpe han med kofferten. Den ser tung ut, og han skal lempe den på hattehylla rett over det skjøre hodet mitt. Han svarer ikke. Jeg hjelper han likevel. Nå blir sikkert pikken hans mindre. Det beklager jeg. Men jeg orker ikke brekke nakken fordi han er …

Lille Marius og andre farløse

Nina Karin Monsen skriver om donorbarn igjen. I kronikken «Barna uten rettigheter» tar hun utgangspunkt i de Castbergske barnelovene fra 1915. Lovene likestilte barn født i og utenfor ekteskap gjennom å gi «uekte barn» rett til å få navn og arv etter den biologiske faren sin. I dag ville Castberg snudd seg i grava, sier …