Luke 20: Ei bok jeg har lest

Da det blei desembermørkt i fjor, trengte jeg ei bok som kunne smelle litt. Jeg trudde ikke det skulle bli Édouard Louis' essaybok Hvem drepte faren min. Jeg hadde ikke lest noe av forfatteren tidligere, men jeg hadde lest litt om han. Basert på det jeg hadde lest, trudde jeg (smått fordomsfull og full til …

Luke 17: Hvorfor analysere litteratur?

Det er ikke så vanskelig å få folk til å forstå at norskfaget er viktig, så lenge det dreier seg om å lære seg fagskriving, saklig argumentasjon, kritisk lesing eller det å tilegne seg et større ordforråd. De fleste går også med på at det har verdi at unge leser skjønnlitteratur. De opprivende diskusjonene kommer …

Luke 9: Tid

"Hvert år leser vi opp navnene på de 77 som ble drept 22. juli. Det skal vi fortsette å gjøre. Det er vårt løfte til dere som mistet deres kjæreste. At navnene deres aldri skal sies for siste gang. At de aldri skal glemmes." Aldri. AUF-leder Ina Rangønes Libak sa dette i juli i år, …

Ikke bare én bokstav

Teater er smertefullt konkret. Det var dramalæreren min som sa det da jeg var tjueto og ikke ville noe annet enn teater. Hvorfor hun sa det, husker jeg ikke. Kanskje var det en gang vi gikk for langt i å abstrahere og glemte å lage handling. Kanskje var det da vi kom tilbake fra praksis …

Lille Marius og andre farløse

Nina Karin Monsen skriver om donorbarn igjen. I kronikken «Barna uten rettigheter» tar hun utgangspunkt i de Castbergske barnelovene fra 1915. Lovene likestilte barn født i og utenfor ekteskap gjennom å gi «uekte barn» rett til å få navn og arv etter den biologiske faren sin. I dag ville Castberg snudd seg i grava, sier …

Dinosaurene kommer

Hva dette er? Jeg har fått to dinosaurer. Jeg veit ikke helt hvilke typer de er, men jeg antar at den til venstre er plantespiser og den andre kjøttspiser. De har ikke fått ordentlig navn enda, heller. Inntil videre kaller jeg plantespiseren for Tematisk og kjøttspiseren Retorisk. Det blir vel bedre ordning på navna når …

Riv her hvis du ikke vil klippe

På toget, som en annen pendler. Bare mot strømmen - fra Oslo S til Hamar. God plass, god kaffe, god tid. Jeg jobber litt, fyller ut noen papirer. "Riv her hvis du ikke vil klippe i arket", står det på den stipla linja på skjemaet fra IKT-avdelinga. Kanskje er det symptomatisk for den nesten overveldende …

I enebærbuskenes land

”Litteraturen i alle sine variantar gjev ulike utkast til å tenkje seg verda heilt eller delvis annleis enn den umiddelbart tilgjengelege omverda, som er så prega av fastsette rammer, makttilhøve og forventningar. Litteraturen påkallar medverda, dei andre livsverdene vi ikkje har tilgang til anna enn som sekundære erfaringar", skriver Bjørn Kvalsvik Nicolaysen i en artikkel …

Der alle stier taper seg

"Den mann som drepte tirsdag / var han en morder mandag?", spør jeg. Eller egentlig er det Paal Brekke som spør, vi har kommet til modernistisk etterkrigslyrikk. Jeg vil få elevene mine til å tenke over identitet og roller. Hva er fast, hva er flytende? Noen himler med øynene, andre prøver seg. Du kan ikke …

og hendene

Plutseleg ein dag kan allesjå henne og deter hennar skuld Det er så sinnsykt presist, Eldrid Lunden sitt lille dikt om å få kropp. Det kunne vært en hel kronikk. Om gleden og skammen i det å bli sett. Kanskje om overgrep. Overfallsvoldtekter. Eller rett og slett om å være  femten år og jente. Men så …