Elleveåringen nynner på noe jeg kjenner igjen, og jeg legger stemmen min oppå hans: - This is Ground Control to Major Tom ... - Det er jo ikke sånn den er! - Eh, jo. - Eh, nei. - Hvordan er den, da? - This is muted Brown to Crew Control. - Eh, nei. - Eh, … Fortsett Luke 3: Space Oddity
Kategori: litt sånn personlig
Steder der det liksom brenner
Du må jo skrive der det brenner, sier noen. Hvis ikke, er det ingen vits. Jaha. Jeg skriver ei liste over steder det brenner. Det jeg ikke vil skrive om: Ensomhet. Tilhørighet. Skam. Utilstrekkelighet. Så skriver jeg om disse stedene på et helt hemmelig ark og ser at orda jeg bruker om dem, tyder … Fortsett Steder der det liksom brenner
Hvem er du som bor i skauen?
Når sommeren kommer til Oslo, hender det at noen skiller viskes ut. Neppe for de folka det angår, men for oss som betrakter: I helga gikk jeg tur i marka. Det var telt og bleier og hengekøyer all over the place, særlig langs vannene, og stien min gikk delvis rundt, delvis over disse leirplassene. Et … Fortsett Hvem er du som bor i skauen?
Feilkoblinger
Det er så mange feilkoblinger for tida. Noen av dem er allmenne. Mange kjenner seg igjen i det å ville advare når folk på film trøkker seg sammen, klemmer, kliner og drikker av samme glass. Jeg så Titanic her en dag og tenkte: «Jaja, de skal jo uansett dø.» Andre feilkoblinger er forhåpentligvis individuelle. … Fortsett Feilkoblinger
Kuk! Neida.
Før var de samtalene jeg hadde med ungen min om kjønn, ganske enkle. Vi var skjønt enige om at det ikke finnes jentefarger og gutteleiker, og så fant vi på tåpelige ting som kunne skje med de som brøt kjønnsreglene. Hvis en gutt gikk i rosa, ville han få hale. Hvis ei jente sparka fotball, … Fortsett Kuk! Neida.
Luke 23: Sengetid
Og litt for å tøffe deg, og litt fordi du trur på det, sier du at du liker dikt og tant og fjas bare fordi det er reinspikka jug, og fordi jug er det eneste du kan stole på i en stygg verden der så mange trur de har rett. Og så våkner du midt … Fortsett Luke 23: Sengetid
Luke 21: Ullvotter
(Fra magen på macen: Et mange år gammelt uposta innlegg. Litt redigert for anledninga.) Ungen min er glad. Han har fått spise sushi med fine folk rett etter barnehagen, og nå løper han fra meg ned mot t-banen mens han «mister» vottene sine høyt, høyt oppi lufta. Han stopper og plukker dem opp, ser at … Fortsett Luke 21: Ullvotter
Luke 20: Tid
Det hender at sjølinnsikten ikke er helt på topp. Som i natt, da jeg ringte en venn på vei hjem fra julebord og fortalte at jeg kanskje ikke kom til å rekke å skrive kalenderluke før midnatt, og hun kunne opplyse meg om at klokka var 00.17. Åja. Nei, da. Det gikk jo ikke. Men … Fortsett Luke 20: Tid
Luke 18: Korps(mamma)
Det er noe med hvordan de ikke er gutter -09 eller jenter -07, men bare musikanter. Hvordan de får spille sitt instrument, men fortsatt trenger hverandre. Hvordan de mest erfarne ALDRI himler med øynene når nybegynnerne spiller feil. Og noe med blikket til ungen min når han spiller. Så mjukt, så skjerpa, så konsentrert.
Luke 17: Gjengangere
Livsglæde –? Kan der være redning i den?Fru Alving i Ibsens Gjengangere (1881) Etter jul skal elevene mine og jeg lese Gjengangere. Ja, vi skal lese hele stykket høyt, ser jeg for meg, være pastor Manders og fru Alving, Regine og Osvald; stotre og le og komme tett, tett på teksten. Streve med språket, la oss … Fortsett Luke 17: Gjengangere
leirfivel 