Noen ville jeg skulle skrive ei kalenderluke om bier. Enten om biebestanden, eller om blomster og bier. Ja. Nå veit alle folk allerede så himla mye om begge temaene, og jeg har ikke lest Maja Lunde en gang. Men det jeg veit, da, er at bier og andre insekter dør som fluer, og jeg trur det er mest fordi vi bygger ut naturen vår for mye. Den er for lite rufsete. Jo mindre rufs, jo færre insekter, og jo færre insekter, jo mindre rufs. Det er trist. Og farlig for matproduksjonen vår, for når bier og andre flygevenner har boltra seg i villniss, tar de gjerne en svingom om mer organiserte åkre også.
På balkongen min i fjerde etasje på Galgeberg i Oslo, der er det ofte ganske mye rufs om sommeren. Det er sånn ni tidels økologisk rufs, vil jeg si. En gang dumma jeg meg nemlig ut og kjøpte en liten pose med blomsterjord som hadde så kunstig gjødsel at man kunne se den som rosa prikker. Denne tutti-frutti-jorda har nå blanda seg med potte på potte, kasse på kasse, med dritdyr økologisk grønnsaksjord, og jeg må flytte til en annen kant av landet før jordbruket mitt kan bli reint igjen. Eller i alle fall sprenge hele balkongen.
Det var en digresjon. På Galgeberg er det ganske mye rufs om sommeren, og av og til kommer det bier og humler (som også er bier) helt opp til fjerde etasje. Da blir jeg så glad og stolt! En gang kom det ei skikkelig sliten humle som la seg ned delvis på rygg for å hvile litt. Jeg prøvde å gi den både sukkervann og banan, men veit dere hva den gjorde? Hver gang jeg bøyde meg ned for å mate den, sparka den etter meg! Det er ikke ljug. Den hata omsorgen min omtrent like mye som ungen når jeg prøver å kysse han mens han spiller Nintendo. Stikk, liksom. Jeg prøver å slappe av. La meg være.
Aprops barn: Dere veit dette med blomster og bier. Skulle den metaforen funke, måtte det være en tredjemann i all målretta seksuell aktivitet; en rundbrenner i pels som fløy mellom tokjønna mennesker og tok med seg sæd fra førstemann til nestemann, dinglende på tuppen av – ja, dere skjønner. Et barn vil aldri stole på bildespråk hvis dette er det de får. Det er det første jeg vil si om saken. Det andre jeg vil si, er at jeg har snakka med ungen min om mange aspekter ved forplantningsliknende aktiviteter i det siste. De samtalene kan jeg sjølsagt ikke referere, men jeg trur jeg trygt kan gi følgende råd til alle voksne: Ikke overlat den tematikken til ungers egen fantasi. Neppe til pornoindustrien, heller, men i alle fall ikke ungers frie fantasi.
Nå har jeg fortalt alt jeg veit om bier. Jeg har også drukket et glass vin. For fordi vi har insekter, har vi vin. Just sayin’. God fredag!
leirfivel 