Om jeg kan binde vers til en sonett? Det kan jeg vel, men veit jo da at form fordriver mening som en innvollsorm i hodeskallens bløte hjernefett. Og ljug og rim på rustne samlebånd gjør dette diktet til et drapsmotiv for den som vil se ektefølte liv i diktekunst som smelter form og ånd. Jeg vokter rytmen som en kua smed; Lar jambene fortrenge hver troké. Og jeg som vil dupere med hvert ord, forføre kvinner, bløffe alle menn, har blekk på fingra av ei fyllepenn som har bedrevet nettrimordbokshor.
