– Hva er dette for noe?
– Hey, vær forsiktig! Det er kunsthåndverk.
– Hahahahaha!
– Jeg mener det. Vi har laga dem sjøl!
– Du og ungen din?
– Ja. Forsiktig, sa jeg!
– Man kan sikkert si mye fint om dere to, men ingen av dere har noen gang vært best i klassen i kunst og håndverk, har dere?
– Nei, kanskje ikke.
– Eller sløyd og tekstil, som det het da du var barn. Siden du er så gammel. Var det ikke sånn at du en gang blei satt i skammekroken av sløydlæreren din?
– Jo, det stemmer faktisk, men det var ikke fordi jeg ikke var flink nok.
– Nei, det var fordi du var frekk i munnen din. Men du var også dårlig til å pusse.
– Jada.
– Og til å strikke.
– Mhm.
– Og til å tegne.
– Er det nok nå?
– Og disse miserable lysene har altså dere lagd. Mens dere fjasa rundt og snakka tullesvensk for å holde motet oppe.
– Det var ganske hyggelig, faktisk.
– Vi hørte dere. Hver gang en av dere lagde noe som var litt skeivt, kom du med homovitser. Vi hørte sønnen din sukke.
– Han lo også.
– Det hørte vi ikke. Hvorfor skal dere ha så mange lys?
– Vi skal selge dem på det digitale julemarkedet til Kampen skoles musikkorps.
– Skal dere ta betalt for dem også? Er du dum?
– Slutt å le! De er faktisk ganske fine. Og ikke så skeive som –
– Spar oss.
– Ok, men jeg vedder på at vi får solgt noen.
– Vi vedder imot, for å si det sånn. Selger du for mer enn du har brukt på å kjøpe den der stink-bivoksen, skal vi vaske badet for deg til jul. Sluken og alt.
– Yes!
– Klarer du det ikke, skriver vi den siste kalenderluka i bloggen din i år.
– Oisann. Greit, avtale.
– Kanskje vi gjør det likevel.
– Skriver luke 24 uten hjelp? Jeg trur ikke det er noen god ide.
– Når du sier sånn, blir det bare fuglebæsj på lysene dine.
– Nei, ikke! Ned med dere. Nå ser vi hvordan det går med veddemålet, ok?
– Greit. Vi skal uansett ta et bad og vaske av oss denne honningdritten. Det er ikke bra for PVC-fjærne våre. Snakkes!
– Snakkes. Godt bad, fuglekrek.
– Vi hørte deg.
– Sorry. Godt bad, badeender.
leirfivel 