Hvert år fra jeg var sånn tolv til jeg var nesten førti, skreiv jeg julekort:
Hei, alle sammen. Håper dere har det fint. Her går det bra både på skolen og ellers. På sløyden lager vi kopp som vi skal gi bort til julegave. Den blir litt rar, men det går bra. God jul! Hilsen May
Fjortis, hater sløyd
Å skrive julekort er kunsten å ta seg sammen. Det er ikke plass til særlig mye patos på 10 x 15 cm, og det passer seg ikke heller, all den tid forsida prydes av stjernehimler, katter med bjeller på halen og smånisser som man bare kan ane at skjuler vonde hemmeligheter. De tar seg sammen, de også. Vi kan ikke være dårligere.
Da var det snart jul igjen. Det har jammen gått fort! Det blir godt med juleferie, for det er litt stress med juletentamenene, men ellers går det fint.
Snart russ, vanvittig skolelei, like fullt intellektuelt våken; hemmelig stormforelska; revolusjonær og pasifist i en og samme kropp
Det er litt stress med juletentamenene?
Så er det de desembermånedene der det eneste riktige ville være å skrive grisevakre sonetter eller vidløftige erotiske noveller:
Kjære alle sammen, i år synes jeg adventstida har vært fin.
I tjueåra, nyforelska og nypult
Eller de desembermånedene der du veit at alle veit at du har hatt et kjipt år:
Dette året har vært litt rart.
I tredveåra, nyskilt
Hadde tante Sofie sendt julekort fra røvernes hus, ville hun begynt slik:
I år skal jeg feire jul med tre røvere og en sulten løve. Det er uvant, men det blir sikkert spennende.
Tante Sofie skriver fra hengekøya med mamelukkene godt snørt igjen
Hadde Dante måttet skive julekort fra helvete, ville han avslutta sånn:
Det er jammen mye rart å se her, men nå skal det snart bli godt å komme hjem.
Dante Alighieri. Neida.
Dette går jo ikke, det skjønner alle. Det er hinsides all fornuft å bruke tid og porto og glansa papir til å gjøre livet så flatt. Skal vi gjøre en avtale? Enten driter vi i hele greia, eller så skriver vi dampende, saftige julekort til hverandre. De kan gjerne være ærlige, men det gjør ingenting om du juger litt, så lenge det er det som skal til for å fylle de mørkerøde konvoluttene med noe som likner på levd liv.
leirfivel 