Før var de samtalene jeg hadde med ungen min om kjønn, ganske enkle. Vi var skjønt enige om at det ikke finnes jentefarger og gutteleiker, og så fant vi på tåpelige ting som kunne skje med de som brøt kjønnsreglene. Hvis en gutt gikk i rosa, ville han få hale. Hvis ei jente sparka fotball, ville hun få horn. Sånne ting. Så lærte ungen ironi i samme slengen. Det var lett, men litt kjedelig.
Nå er de mer utfordrende, kjønnssamtalene våre. Hvorfor synes du det er verre om jeg kaller ei jente for fitte enn en gutt for kuk, kan han spørre nå. Burde det ikke være likt?
Det er et godt spørsmål, og det enkleste er å gi han rett. Det finnes ikke jentefarger og gutteleiker. Ingen folk fortjener å bli redusert til kjønnsorganer, og ingen kjønnsorganer fortjener å bli brukt som skjellsord. Men jeg står jo for det jeg har sagt: Hører jeg at han har brukt et kjønna skjellsord mot ei jente, er tidenes alvorsprat under oppseiling her på Galgeberg. Og underforstått, men åpenbart forstått: Om han gjør det samme mot en gutt, vil ikke reaksjonen bli like sterk.
For å kunne snakke om det, må vi kunne snakke om undertrykkelse. Om hvordan kvinner som har kjempa for rettighetene sine eller stukket seg fram på annet vis, har blitt kalt de orda han ikke får lov til å bruke. Det er derfor jeg synes fitte og hore er verre enn kuk. Dilemmaet mitt er at i de samtalene, viser jeg fram en forskjell jeg egentlig ikke vil han skal se. Det kjennes litt som når jeg spør om noen erter han for å ha to mødre. Hm, burde de det, kan jeg bli redd for at han tenker. Og på samme måte: Hvis menn har undertrykt damer, er det kanskje en grunn til det?
Det er utfordrende, men jeg trur ikke vi kommer unna det. Jeg trur vi må snakke med ungene om historie, om makt og om forskjellsbehandling som er litt mer strukturell enn kjønnstriksene til handelsstanden. Da må vi også stole på at de tåler det som er sant, at de tar poenget og kan gjøre det til sitt eget. Jeg blir innmari glad om ungen min kan snu på det og si fra når han blir behandla urimelig som barn, som fotballhater eller som gutt. Og skulle han ta meg i et hissig «kuk!» når jeg ser på nyhetene, og si at han ikke vil høre det igjen, lover jeg å føye meg.
leirfivel 