– Kan du lese korrektur for meg?
Klart jeg kan! Men jeg håper du veit at det eneste jeg gjør, er å legge enda flere lag på teksten din.
Jeg legger språket mitt oppå språket til mora og faren din. Oppå bøkene du slukte da du var ni, og det språket du trudde var nytt da du var nitten. Oppå kjærestespråket og veilederspråket. Oppå norrønt og dansk, lavtysk og engelsk, gammelgresk og arabisk; over hjembygdene og bortebyene, rødvinskvelder og akademia.
Bare korrekturen igjen, tenkte du fornøyd, og så tenkte du på meg. Men det kan hende du glemte at språket mitt også er lag på lag på lag. For tekst betyr vev, og når vi skriver, er det ingen som ser hva som er innslag og hva som er renning.
