Hva dette er? Jeg har fått to dinosaurer.
Jeg veit ikke helt hvilke typer de er, men jeg antar at den til venstre er plantespiser og den andre kjøttspiser. De har ikke fått ordentlig navn enda, heller. Inntil videre kaller jeg plantespiseren for Tematisk og kjøttspiseren Retorisk. Det blir vel bedre ordning på navna når lillegutt kommer.
På natta tipper jeg de kommer til å holde på mest med denne typen aktiviteter: Dinovember. Men på dagtid skal de hjelpe meg å analysere dikt og sånt. De skrider til verket med en gang.
– Veit du hva?, sier de. Mange av disse dikta du vurderer å jobbe med, de handler jo om det samme.
– Mhm?
– De handler om folk som ser på omgivelsene og former dem med blikket sitt. Eller med alle sansene, kanskje.
Jeg er skeptisk. Blir ikke det litt søkt for informantene mine?
Og litt banalt for veilederen min?
Tematisk fnyser. Det skal vise seg at han er den mest lunefulle av de to.
– Banalt? Forholdet mellom persepsjon og virkelighet er vel ikke banalt? Det er et svært filosofisk spørsmål.
Filosofisk? Jeg kommer til å havne i filosofihelvete.
Jeg vil ikke havne i filosofihelvete.
– Dere, dette må jeg tenke litt på, kjenner jeg. Kan ikke dere gå ut på kjøkkenet og se om dere finner noe mat dere kan enes om?
Tematisk og Retorisk bryter med letthet opp døra til fryseren.
– Kan vi ha reker?
– Reker? På en torsdag? Ja, greit, bare dere rensker dem sjøl.
Og spar noen til meg!
Idet den siste reka glir på tvers ned i den korte halsen til Retorisk, skjønner jeg at de to dinohuene ikke var mitt smarteste impulskjøp.
leirfivel 