Det tar et par timer fra jeg kommer hjem til jeg oppdager at Lille-Ampe er borte. Jeg leiter gjennom hele leiligheta før jeg finner han.
– Ampe? Hva gjør du i fryseren?
– Jeg sk-k-kulle sjekke hvor lang th-h-h-id det tok før du fant meg.
– Herregud, du er da også litt av en drama queen.
– Jeg æ-hæ-hække…
– Nei da, du er ikke homo. Kom nå og få varmen i deg. Sorry at det tok ei stund.
– Hva dreiv du med, om jeg tør spørre?
– Jeg sjekka litt på nett og sånt.
– Du skrøt sikkert av ferien din.
– Nei, jeg la bare ut noen bilder.
– Få se! Oooh, du og lillegutt i skrått sollys og rustikk idyll. Det er patetisk, du veit det?
– Er det vel ikke.
– Er du alltid så lykkelig som det ser ut som på feriebildene dine?
– Ja. Nesten. Jeg har faktisk hatt det innmari fi-
– Jajaja. Men nå er det min tur!
– Til hva?
– Hva tror du? Til å vise fram sommeren min i sosiale medier, så klart.
– Skal jeg blogge om at du lå i fryseren og venta på meg?
– Haha. Jeg vil ha bilder. Skyggeløse, glansa bilder. Få solbrillene dine. Og så vil jeg stå sånn fjetra og se utover naturen. Mindfull.
– Sånn?
– Fint!
– Nå da?
– Jeg vil spise eksotisk mat.
– Jeg kjøpte sushi på vei hjem fra t-banen, holder det?
– Sushi er den nye tacoen, det har jeg hørt en av vennene dine si. Hun er tydeligvis litt mer up to date enn deg.
– Jo, men nå er det liksom det vi har.
– Ok, det får holde. Nei, ikke ta av meg solbrillene!
– Er du ferdig nå?
– Nei. Jeg vil ha et sånn litt selvironisk bilde. Det er jo du så god på.
– Hmpf.
– «Å neeei, nå har jeg endelig rigga meg til på stranda, og så begynte det jammen å regne.» Et sånt.
– I dusjen da, eller?
– Ja.
– Nå snakker vi. Og alt dette innafor husets fire vegger!
– Apropos det. Jeg har litt dårlig samvittighet for at du har vært hjemme aleine så lenge. I morra begynner jeg å jobbe igjen, og så skal jeg passe katt noen dager. Du har ikke lyst til å bli med?
– Ikke tale om. Du veit at jeg hater den katta. Jeg blir bare her, jeg.
– Ok.
– Men kan jeg beholde solbrillene?
– Greit.
– Og har du flere sånne spanskeøl?
– Det er et par i kjøleskapet.
– Jaja, jeg klarer meg vel. Men du glemmer meg ikke, gjør du?
– Aldri, lille Ampe. Du og jeg, vettu. Du og jeg.