«Det er interessant», sier en av mine beste og mest irriterende venner, «at du er mest trygg på å vise den store verden din finkulturelle side». Hun leser nemlig også dagboka mi på Gaysir, et litt mer lukka univers der jeg skriver mest om min egen navle og dikter opp historier om sexy vaktmestre med navn Erle. Derfor erter hun meg altså litt for å skrive om diktsamlinger og snobbete barneklesbutikker her. Jaha. Men nå er det jo sånn, da, at verden ikke trenger flere blogger om navlelo. Eller cupcakes. (Hva er det med damer for tida?) Også er det sånn at jeg trenger å skrive. Men om hva? Hva er det morsomt – eller interessant – å lese om? Trenger jeg en nisje? Et tema? Må jeg ha en farge? Jeg tror dette blir en dårlig rosablogg, men kanskje sennepsgul? Himmelblå? Rustrød? Gode tips tas imot – gjerne i kommentarfeltet (så får jeg sjekka om det virker) eller hvor som helst ellers.
Takk for meg og god middag!
Jeg (la oss si at jeg er en av dine trofaste lesere både her og der) vil faktisk gjerne lese om det du er opptatt av.
I poststrukturalistiske kretser sies det at vi skaper (eller konstruerer) oss sjøl hele tida, og det må kanskje du gjøre i blogge-konteksten også. Kan du ikke lage en liste på ti temaer (Minst! Du er tydeligvis en mangfoldig sjel) der du presenterer deg sjøl?
Hey, har du tenkt å være irriterende her også? Jaja. Velkommen, og takk for innspillet, kjære poststrukturalist!
Leirfivelen er etterlengta og gul. Kva med å vere etterlengta gul, May?
Tusen takk for et litt mer jordnært forslag! Gult er fint.