juleferie

Julestemning er for meg på tross av, ikke på grunn av. På tross av desembermørket, på tross av nissene, på tross av alle de som ikke er glade. Deilig er jorden er den ultimate julesangen fordi den roper ut imperativene, trosser realitetene, alt vi vet om verden. Vi reiser oss i gymsalene, på pauserommene, i kirkene, puster saktere, hever stemmen og insisterer: Deilig ER jorden (for helvete!).

Ja, jeg vet at den er en religiøs sang. Prektig er Guds himmel. Men for meg er den en sang om jordelivet. Ei bra dame jeg kjenner, jobba på NAV ei stund. Hun tok alltid juleferie med litt uro, fortalte om hvor mange hastevedtak hun hadde gjort, om klienter som gråt og hvor parodisk det var å lukke døra til personalrommet og synge Deilig er jorden. «Men vi sang den nå likevel», sa hun alltid, med litt trass i stemmen. Nå jobber hun ikke på sosialkontoret lenger, men fortsatt med folk som har det vanskelig, og jeg tenker at sangen er hennes. Og deres. Vi må tro på den for å vite at det er verdt å kjempe for, dette livet.

Den må synges av et kor, ikke følsomme menn eller snille syngedamer. Den må synges med minst mulig fiksfakseri, men med kraft, alvor og deilige akkorder.

Fred over jorden!
Menneske, fryd deg!
(Oss er en evig frelser født.)